Langtidsprognose

De kroniske formene for aspergillose (dvs. de som lider av personer med normalt immunsystem) kan vare i mange år, så vedlikehold er en viktig sak. Alle de kroniske formene er et resultat av at soppen har fått fotfeste i en del av kroppen og vokser sakte, samtidig som den irriterer overflaten av det sarte vevet de kommer i kontakt med; dette kan forårsake endringer i det aktuelle vevet.

De fleste av disse typene aspergillose påvirker lungene og bihuler. Når det gjelder lungene, er det sarte vevet som er irritert av soppen viktig for oss for å la oss puste. Disse vevene må være fleksible for å strekke seg mens vi puster inn, og tynne for å tillate effektiv utveksling av gasser til og fra blodtilførselen, som går rett under membranene.

Irritasjon får disse vevene til å betenne seg og deretter bli tykkere og få arr – en prosess som gjør vevene tykke og ufleksible.

Leger prøver å håndtere denne prosessen først ved å diagnostisere så tidlig som mulig – noe som har vært vanskelig tidligere, men som begynner å bli lettere med ny teknologi som blir tilgjengelig.

Det nest viktigste er å redusere eller forhindre betennelse, så steroider er foreskrevet. Dosen varieres ofte av legen i henhold til symptomene (NB IKKE noe å prøve under noen omstendigheter uten legens samtykke) i et forsøk på å minimere dosen. Steroider har mange bivirkninger, og å minimere dosen minimerer også disse bivirkningene.

Antisoppmidler som f.eks itrakonazol, vorikonazol eller posakonazol brukes også ofte, selv om de ikke kan utrydde infeksjonen, reduserer de symptomene ganske markant i mange tilfeller. Dosen av soppdrepende midler er også minimert for å forhindre bivirkninger, men noen ganger også for å minimere kostnadene, da soppdrepende midler kan være svært kostbare.

Noen pasienter vil finne seg selv på antibiotika fra tid til annen da bakterielle infeksjoner kan være en sekundær form for infeksjon ved kronisk aspergillose.