Cecilia Williams lider av aspergillose i form av aspergillose og kronisk pulmonal aspergillose (CPA). I dette innlegget snakker Cecilia om hvordan et lett men regelmessig treningsregime har bidratt til å forbedre helsen og velværet hennes.
Jeg lastet ned treningsguiden (tilgjengelig her) i september i år. Oksygennivået mitt hadde vært forferdelig, og jeg ønsket å gjøre en eller annen form for lungerehabilitering hjemme. Jeg ble overrasket over at øvelsene i programmet skulle gjennomføres daglig, siden tidligere lungeprogrammer på sykehuset bare var tre ganger i uken. Dette programmet var imidlertid mye enklere.
Jeg gjør en strekkerutine i noen minutter før øvelsene, og jeg har nå introdusert 2.5 kg vekter, men jeg ville gjort dem uten vekter når jeg først startet. Jeg startet med det laveste antall reps for sittende og stående øvelser og har gradvis økt til de anbefalte settene. Jeg tar meg tid til å gjøre øvelsene da jeg kan bli andpusten, og tiden det tar avhenger av hva slags dag jeg har. Jeg deler det 30 minutter lange steget i to; en første ting om morgenen og en etter lunsj. Hvis jeg går en tur ute, gjør jeg bare de andre øvelsene og ingen trinnrutine. Jeg gjør en bevisst innsats for å konsentrere meg om pusten min som angitt på diagrammet. Jeg bruker pusteteknikkene anbefalt av Phil (National Aspergillose Center Specialist Physiotherapist, video tilgjengelig her), som har vært mitt ønske for å få pusten tilbake til normal.
Da jeg startet dette programmet, var oksygenmetningsnivået mitt dårlig. Jeg var andpusten i lange perioder, og jeg ville lide hele dagen med forferdelig nesetetthet og postnasal drypp – jeg dampet for alltid av mentolkrystaller. Å inkorporere øvelsene og pusteteknikkene i min daglige rutine (det første om morgenen på soverommet mitt med vinduene åpne) har hatt en dyp effekt. Overbelastningen min forsvinner lettere uten å dampe. Jeg kan ta dypere åndedrag og holde pusten lenger. Jeg har lagt merke til at tiden det tar for meg å komme meg etter episoder med lavt oksygennivå og åndenød har også blitt bedre. Jeg gjør alle øvelsene på bordet; balansen er avgjørende, og med tid og øvelse blir jeg bedre – selv om jeg ikke har begynt å gjøre dem med lukkede øyne – er jeg ikke der ennå! Jeg håper at det å skrive min beretning om fordelene selv de letteste treningsprogrammene gir andre selvtillit og oppmuntring til å gjennomføre et treningsprogram hjemme.
Hvis du vil vite mer om trening med aspergillose, har vår spesialistfysioterapeut Phil Langdon et foredrag tilgjengelig via vår YouTube-kanal her.